|
Tre dager før termin fikk jeg relativt kraftige og regelmessige kynnere, og slimproppen startet
å gå cirka klokka 01. I løpet av natta roet det seg, og det var bare å sove videre;o) Dagen før
termin ble en "riedag". Riene kom og gikk, men jeg trodde liksom ikke helt på det, men den
vordende far laget matpakke og var klar;o) Dagen tilbragte vi med gåturer og besøk. Kvelden
satt vi hjemme og telte rier, og litt før klokka 23 gikk vi nok en tur før "jakten på et sted å
føde" startet. Ringte først til føden hvor vi var blitt tildelt plass, men den var stengt, og
vi fikk beskjed om å ringe en annen fødeavdeling i stedet, men der var den ene telefonen
opptatt hele tiden mens ingen tok den andre... Pappa*n in spe overtok telefonen da riene kom
med 3-4 minutters mellomrom, og etter å ha konsultert den stengte fødeavdelingen, dro vi til
sykehuset uten å ha fått kontakt med noen på den andre fødeavdelingen. Klokka var cirka 00.15
da vi tok med oss bagene våre og dro hjemmefra. Termindatoen var så vidt begynt! På
"venteværelset" fikk vi litt kjeft fordi vi ikke hadde ringt på forhånd, men det hadde vi jo...
Vi var etter hvert tre par som ventet på å bli mottatt, og siden jeg hadde hyppigst rier, fikk
vi komme inn på mottaksrommet først. Jordmoren konstaterte 3-4 centimeter åpning. Deretter fikk
jeg to måleapparater på magen; ett for å måle riene, og ett for å sjekke hvordan babyen
reagerte på riene. Alt så fint ut. Pulsen var lav og fin og babyen virket slett ikke stresset
der inne;o) Mens jeg lå slik ble jeg plutselig innmari kvalm, og jeg spydde som bare det.
Før vi fikk plass på en fødestue, fikk jeg klystér, og det skal jeg si satte fart på sakene.
Riene ble voldsomme og jeg skreik så sårt at den vordende far fikk helt vondt. Det var så vidt
jeg klarte å stå da jeg skulle dusje. Vel inne på føden overtok en annen jordmor. Hun spurte om
jeg ville ta en ny dusj, men jeg sa at jeg hadde så vondt at jeg ikke klarte å stå og at jeg
heller ville ta et bad.
Jeg sa også at jeg hadde så fryktelig vonde rier og pressetrang.
Da sjekket jordmoren åpningen igjen, og på under én time, var åpningen blitt 9-10 centimeter!
Så vannet til badekaret ble skrudd av, og jeg inntok fødesenga;o) Vannet gikk ikke av seg selv,
så jordmoren tok hull på fosterhinna.
|
|
Riene ble, om mulig, enda mye verre etter at det var
gjort, og jeg hylte og skreik. Jordmoren spurte om jeg ville ha lystgass, og det var ikke nei
i min munn;o) Det var innmari godt! Jeg ble skikkelig rusa og jeg følte at jeg jobba fint med
riene. Pappa'n måtte be meg ta bort maska med lystgass innimellom, for han syntes jeg ble litt
fjern der jeg satt. Selv om den ene timen jeg lå uten å få lov til å presse var innmari vond,
gikk tida fort. Pappa'n var kjempefin å ha ved siden av senga, og han gav meg to liter med
sportsdrikk i løpet av de halvannen timene det tok før babyen kom ut. Jeg lå bare én time på
fødestua før jordmoren ba meg starte å presse. Det var deilig å presse! Selvfølgelig gjorde
det vondt, men det var befriende å kunne bruke kreftene på noe mer konstruktivt enn bare å
ligge å "holde igjen". Rett før babyen var ute ba jordmoren meg gå på do, selv om jeg sa jeg
ikke måtte. Jeg sa jeg ikke ville fordi jeg kom til å få rier mens jeg satt der, men jeg fikk
stabla meg inn der. Og selvfølgelig kom det rier! Jeg pressa som bare det, og en stund var jeg
sikker på at babyen skulle bli født i do, som en skikkelig drittunge;o) Men, nei da! Uten å ha
tisset en eneste dråpe, bar det til bake i senga hvor jeg fortsatte pressinga. Det var rart og
godt og vondt på en gang. Jeg kjente igjen beskrivelsen av smerten når hodet skulle ut, så da
ble jeg optimistisk og trykket alt jeg kunne. Og det var tydeligvis mer enn nok, for babyen kom
på én eneste ri. Plopp så var han ute, og ingenting var vondt lenger. Han kom med hånda over
hodet som en liten supermann, og da han var ute ble han lagt rett på magen min med 9 poeng på
Apgar skalaen (10 etter fem minutter). Pappa'n hadde allerede sett at det var en gutt, men jeg
måtte ta en titt jeg også. Vel oppå magen min bæsjet og tisset babyen, og pappa'n
ippet navlestrengen. Mens jordmoren sydde riftene jeg hadde fått under fødselen, lå babyen og
koste seg på magen min med to forheksede foreldre som stirret;o)
An-magrit
Neste historie
|
