|
Hadde gått 16 dager over tiden og var temmelig drittlei. Så jeg ble med et par venninner på
shopping, og etterpå gikk jeg hele veien hjem. Samme kveld fikk jeg ikke sove helt, samboeren
slokna selvsagt umiddelbart. Halv ett kjente jeg min første rie, og jeg ble så glad. Jeg
vekselsvis lå og slappet av, gikk på do(forferdelig som det pressa på blæra..), alt mens den
vordende far ikke ante en ting.
Jeg trodde selvsagt dette ville skje i løpet av ti timer, så jeg ringte legen dagen etter fordi
ingenting skjedde. Jeg fikk komme ned en tur, og hun sa at alt så bra ut. Men det var såvidt
jeg hadde åpning. Jeg fikk beskjed om å dra til sykehuset siden jeg var langt over termin. Men
jeg ble hjemme, så litt TV og spiste mat, mens jeg pustet og peste.
Kl.halv ett om natta sto jeg i sykehusdøra. Jeg hadde da to cm åpning(24 timer siden første ri).
Jeg fikk klyster, fosterlyd og aktivitet ble sjekket, og jeg fikk ligge i badekaret. Jeg hadde
ikke før lagt meg i badekaret før det sa "pang", plutselig ble alt vondt. Jeg fikk komme inn på
en fødestue, og hadde da seks cm åpning. Etter en times tid fikk jeg epidural
(Heaven...I'm in heaven..), så lå jeg der og slappet av med drypp og de tok også vannet, og jeg
kjente ingenting.
|
|
Kl åtte på morningen hadde jeg full åpning og ble bedt om å presse. Ingenting skjedde, så jeg
ble tatt av bedøvelsen. Det var da verden raste sammen for en pyse som meg, fytti katta sier
jeg bare. Ungen stod fast, jeg fikk ikke lov til å presse tross pressrier som kunne ta livet av
hvilken som helst mann, og en nerve var i press. Alt dette pågikk i to timer mens all slags
leger, jordmødre og annet pakk undersøkte meg. De konkluderte omsider med at jeg måtte få
bedøvelse, jeg fikk slappe av med den en times tid, så hentet de tanga. Aldri hadde jeg trodd
at den skulle bli et så kjærkomment syn. Og vips, på to press så var en stor jente lagt på
magen min. Hun var rosa og hadde fine blonde krøller. Jeg var så sliten at jeg enset ikke så
mye, men den nybakte pappa felte et par tårer. Men jeg hadde nok energi til å ringe familie
og venner, den gleden skulle ingen ta fra meg.
Det var min veeeldig lange historie om min første fødsel, men så var det en lang fødsel også da,
ca 36 timer fra første ri.
PS! Jeg har ikke fått fødselsangst pga dette, jeg gleder meg til neste fødsel, og da skal
jeg prøve å føde uten bedøvelse!!
lubine
Neste historie
|
