Ingrediensskifte.
Skriv opp en hel haug gode middager (inkl. alt) Se på prisen. Hva kan byttes ut slik at det blir like godt, men
billigere? Velg ut de billigste alternativene til hverdags og de dyre til helgen.
Et eksempel: Skjell m/fløtepudding, reker og grønnsaker i hvit saus + baconbiter. Dersom man lager
denne retten slik den "skal" være kommer den opp i nærmere 150,-. Bytter man derimot ut slik;
- Fløtepudding=fiskepudding
- Reker=crabsticks
- Gulrøtter/erter/mais=amerikansk blanding
- Bacon=sprøstekt løk
vil den samlede prisen på retten komme på rundt 40kr. (Enda billigere blir det om man bytter ut skjellene med rundstykker)
Middagskartotek.
Lag deg kort med middagsforslag på. Oppskrift, ingredienser og pris. Når du planlegger uken finner du frem kortene og velger
utifra middagstype, pris og restebruk (Les om restebruk lenger ned)
Et eksempel: I løpet av en uke skal du ha med 3 ulike fiskemiddager, 3 veldig billige middager og 2
lettlagde middager. Utifra pris, tidsforbruk og restebrukprinsippet vil du kunne plukke ut disse middagene.
- Mandag = fiskeboller i hvit saus
- Tirsdag = lapskaus (fra fryseren)
- Onsdag = fiskesuppe (rester fra mandagen)
- Torsdag = pannekaker (fra fryseren)
- Fredag = pizza
- Lørdag = kyllinggryte m/ris
- Søndag = Innbakt fiskefilèt m/poteter og grønnsaker.
"Fryseboksen".
Sett en tom isboks eller lignende i fryseren. Når du har rester som ikke fyller en hel middag kutter du disse opp i passe store biter og legger de i boksen. Når boksen er full nok kan du steke
det opp som pytt-i-panne eller ha alt i en brun saus. Boksen blir fort full!
Et eksempel:Du har igjen to poteter og en pølsebit den ene dagen. Den andre dagen har du en potet, litt gulrot og to kjøttkaker. Hver for seg blir det en knapp middag, men
samlet blir det en fin pytt-i-panne.
Tilbudsfellen.
Dette punktet kunne like gjerne vært "hold deg til handlelisten, med mindre du vet det er et bra tilbud!".
Et tilbud er kun å regne som et bra tilbud dersom det er avslag på ting du trenger og kjøper til vanlig.
Et eksempel: Tenk deg gitt
scenario. Du går i butikken for å handle melk og rett ved kassen er det halv pris på Bamsemums. Greit nok at halv pris
på Bamsemums er et bra tilbud. Det er bare ikke et tilbud som er gunstig for deg med mindre du skulle ha Bamsemums den
dagen eller i nærmeste fremtid.
Rundehandling.
Det blir fort penger av en krone her og en krone der. Det vet de store butikkkjedene og nå er det på tide at du lærer
det også. Ikke legg igjen alle pengene dine i en butikk, men gjør dine innkjøp i flere butikker. Kjøp der det er
billigst. Ved å handle det som er billig
i butikken og heller bruke litt lenger tid på handlingen sparer man en krone her og en krone der. Og det blir det
penger av!
Et eksempel:Bleier er billige på Kiwi, men til gjengjeld er frukt og grønnsaker litt dyrere der enn i
andre butikker. Frukt er billig på Rimi, men der er kjøtt litt dyrere enn på Rema 1000.
"Den faktiske prisen".
Av og til kommer det tilbud som virker for gode til å være sanne - og som regel er de det også. Ta to for 10 er ikke et bra
tilbud dersom det vanligvis koster 4,90 for en. Det er ikke heller bare prisen som avgjør om en vare er billigere enn en
tilsvarende vare i en annen butikk. Man må forsikre seg om at varen faktisk er tilsvarende også.
Et eksempel: En pose rosiner til 5 kr høres billigere ut enn en pose til 8 kr, men det forutsetter at
vi snakker om like poser/mengder. Dersom posen til 8 kr er dobbelt så stor som posen til 5 kr vil selvfølgelig posen til
8 kr være det mest økonomiske kjøpet.
Forbruksplanlegging.
Hvor mye vil du bruke på mat pr. dag, pr.uke, pr. mnd? Skriv budsjett/regnskap. Du vet hvor mye penger du har å bruke
og det er ikke lange tiden man trenger for å finne ut hvor mye penger man trenger for å leve bra, men billig. Sett av
en uke eller to og finn ut hva som er realistisk å klare å spare. Ved å finne ut hvor mye melk, brød, egg osv man
forbruker i løpet av en gitt tidsperiode vil man lett se hvor det er penger å spare.
Et eksempel:
Planlegg "restemiddagene".
Har man salat til middagen en dag, men bruker bare halve bør man passe på å få brukt opp denne før den blir dårlig. Det
samme gjelder med åpnet hermetikk osv. (Se også neste punkt).
Et eksempel: Spiser du fiskeboller i hvit saus med tilbehør den ene dagen og det blir rester til
overs lages denne fort om til en lekker fiskesuppe. Tilsett noen gulrøtter, litt purre og andre ting du liker.
Gjør som amerikanerne - tenk stort!
Det er billigere å kjøpe inn i store partier. Blir man flink til å følge forrige punkt er dette noe man kan dra nytte av.
Et eksempel: Det største glasset med Uncle Ben er kanskje for stort til et måltid, men hva med å lage en selvkomponert gryte
av restesausen? (Det er viktig at man bare tar av den mengden man kommer til å spise på et måltid. Lager man for mye mat
så er det fort gjort at det blir spist opp!)
Gjør klar til middagen dagen før.
På den måten faller man ikke i "dette har vi lyst på-fellen". Skrell potetene, ta opp kjøttet. Lag pannekakerøren. Middagen
blir raskere å lage.
Et eksempel: Ferdiglaget pannekakerøre fra fryser/kjøleskap gjør det lettere å sette på stekepannen og faktisk steke pannekaker
den dagen - fremfor å stikke innom butikken og kjøpe pølser/pizza e.l
Selvresirkulerte melkekartonger.
Melkekartonger egner seg ypperlig til nedfrysing av rester. F.eks lapskaus, fersksuppe og pannekakerøre m.m. Frys ned i
passe store posjoner og merk kartongene. På kvelden før tar man opp rett kartong og setter den i kjøleskapet. Så er det
bare å varme opp!
Et eksempel: Pannekakerøre passer bra. Pass på at det er rett mengde i kartongen/e.
Plast - ikke plastikk!
En liten investering i plast nå vil gi deg sparte penger i fremtiden. Ikke bruk plastikkposer til rester, men legg det
over i beholdere av plast. Når man fryser ned mat derimot vil det lønne seg å bruke plastikkposer. Det gjør det enklere
når man skal lage til maten igjen.
Et eksempel: Kjøp kjøttdeig på tilbud. Del det opp i passe store mengder og legg det i plastposer.
Klem ut kjøttdeigen slik at det blir en flat pakke. Når kjøttdeigen skal brukes tines den kjempefort.
Bli en flink kokk - lag mat fra bunnen!
Det er riktignok enkelt og greit å spise halv- og helfabrikata, men billig er det ikke. Lag maten selv. Finn noen enkle
oppskrifter og gjør dem til dine.
Et eksempel: Noen retter er lette å gjøre om til sine og utbedre. På den måten blir det mer fristende å lage den
fremfor den ferdige fra butikken.
Lag ditt egen halvfabrikatlager.
Sett av en dag innimellom og lag store posjoner. Stek opp kjøttdeig, lag pannekakerøre, osv. Frys det ned slik at det meste
allerede er halvferdig når du trenger det.
Et eksempel: Lasagna er kjempegodt, men litt tidkrevende å lage. Lag stor posjon med kjøttsaus når
du likevel er i farten. Frys de ned i passe store mengder.
Kvalitet OG kvantitet!
Skal man spare penger på matlaging må man tenke stort. Det blir ikke billigere å bake brød fremfor å kjøpe brød med
mindre man lager stor nok bakst.
Et eksempel: Billigkneip fra Rimi koster 5-6 kroner. Vi holder oss i den butikken og
handler inn til denne brødoppskriften ;
- En pose hvetemel koster 9,20 26 dl = 7 kr
- En pakke tørrgjær koster 5,70 50g = 2 kr
- En boks honning koster 23,50 2ss = 4 kr
- En liter melk koster 9,70 2 dl = 2 kr
En brødoppskrift gir 4 store brød. Dvs. at et brød koster (15kr/4) 3,75kr.
Skill på hverdag og helg!
Brus, kaker og godteri hører helgen til. Til hverdags bruker man vann/saft og frukt. Dersom man ønsker å ha desserter i
ukedagene bør man holde seg til frukt. Barn som går hjemme og er sultne på noe godt bør ikke tilbys kjeks o.l. Tørket frukt
er et fint alternativ.
Et eksempel: Tørkede epler, pærer og rosiner.
Lag ditt eget snacks!
Til helgen pleier man å ha godteri og godteri er dyre saker. I stedet for å kjøpe slike ting i butikken - som både
er oversukret, dyrt og kaloririkt, kan man lage egne alternativer.
Et eksempel: Skjær et eple i tynne skiver. Heng det til tørk på en snor eller tørk det i en lun stekeovn.
Kvitteringsstraff
Ta vare på kvitteringer. Bruk RØD markeringspenn på de linjene som er unødvendige varer (de som ikke stod på handlelisten)
Bestem deg for en fast straffegebyr pr røde linje. Ha en sparebøsse der du legger straffegebyret.
Et eksempel: Du går til butikken for å kjøpe melk, brød og gulrøtter. I butikken får du lyst på kjeks. Dette står ikke på handlelisten
og er listet opp under helgekos. Straffegebyr er 5 kroner. Nå må du legge 5 kroner i sparebøssen.
|